Overtro

 Først og fremst vil jeg understreke at jeg ikke har noe imot at folk tror andre ting enn meg. Det kan være alt fra homeopati til en allmektig space cowboy som styrer hele showet på jorda. Det må de gjerne gjøre, det jeg har problemer med er når de bruker sin tro for å grave i lommeboka til folk. Eller enda verre, når de begynner å leike med helsa til andre.

Det popper opp flere alternative behandlingsformer enn kviser på en ungdomskole. Du kan renses, lades, fornyes og fikses. Du kan leike nålpute, bli tatt på med varme hender, måle lett og tung energi og lære en hel del nye fremmendord som ikke betyr noe. Og selvfølgelig er ikke dette gratis, ingen ting er gratis, det vet vi jo alle (bortsett fra gjevnlige gåturer som er mer effektivt enn alt dette tilsammen).

Mange av disse behandlingene er faktisk styggdyre. Og felles for de alle sammen er at de ikke har noen bevist effekt. For så fort du kan bevise effekten av en alternativ medisin er det medisin. Hvis en kunne bevise at en dement figur, ved hjelp av alternativ behandling, fikk samme fokus som da han runna sin første trusekant. Da kan du banne på at det hadde ligget lange rekker med glemske folk med kropper tettpakka av nåler, og kjeften full av tang og tare, mens de fikk tidenes tarmrens og tankefeltterapi.

Desvere finnes det ikke noen sånne bevis. Det vi kan si, er at akupunktur i underarmen ikke fungerer spesielt godt mot heroinavhengighet, vann ikke har noen hukommelse(homeopati) og alle er ute etter å tjene penger.  For la det være helt sikkert, alle ønsker produktet sitt godkjent som medisn, der er det store penger. Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å holde tilbake bevis eller forsøkspapirer, hvertfall ikke hvis de tar betalt for dagens behandling.

Jeg vet at mange opplever en effekt av forskjellige behandlinger, og det skulle bare mangle. Alle kan kjenne seg bedre etter de har slappet av, snakket med andre om sine problem og fått kroppskontakt. Det betyr ikke at det er behandlingen de opplever en effekt av. Det blir litt som å si at en bjørkekvist har en slankende effekt hvis en sutter på den en time om dagen. Det er bare viktig å gjøre dette mens du ligger opp mot makspuls for å sikre rett stoffskifte.

Som sagt inledningsvis, kurer gjerne folk med dine "magiske" evner, men drit i å ta betalt og ikke si at du har noe mer effekt en du kan vise! Folk lar seg villede, og det er bare dårlig gjort.

Julenissen

Dette er en mann som folk slepper inn i stua med åpne armer og store smil. Han har fått heltestatus i store deler av verden og en berømmelse de fleste pr. kåte galningene bare kan drømme om. Han deler ut gaver, tilsynelatene ukritisk, men påstår selv at det er streng kontroll på hvem skal motta hans gunstige gaveavtaler.

Hvis vi ser på noen katolske miljø, så kan vi se at folk som har stor respekt i samfunnet, ikke alltid er så gode som alle tror. Med det i bakhodet stiller jeg meg uforstående til at media ikke har via litt tid til å se nærmere på denne mystiske mannen. At ingen setter hans hensikter og fremgangsmåter i søkelyset kan jeg rett og slett ikke være med på lengre, og legger derfor fram noen påstander og spørsmål.

Vi har å gjøre med en mann som vier hele sitt liv til barn og unge for å glede disse på en bestemt dag i året. Hensikten med denne handlingen burde i aller høyeste grad vært oppe til diskusjon. Han gjør dette for å belønne "snille" barn og ignorere "slemme" barn etter gulerotprinsippet. Det er da naturlig å tro at han har sett seg lei på skrikerunger og umotivert snøballkasting og tatt saken i egene hender. Jeg lurer derfor på hvor glad denne mannen egentlig er i barn. Får han mest ut av å glede noen med gaver, eller å se andre barn med hengegeip og kun hybelkaniner under juletreet. Unger kan man glede med gaver alle dager i året, men det er få dager i året det er så effektivt å straffe noen med manglende pakker, som på selveste julaften. Det er derfor naturlig å tro at han kan være en gammel grinebiter som overlever på bitre barnetårer.

La oss la tvilen komme nissen til gode, og si at han gjør dette for å glede unger. Her burde et helt panel av varsellamper blinke såpass bra, at de kan gi epileptiske anfall. En voksen mann som sniker seg ned pipa for å fylle strømper med godis og stue treet fult med gaver for å glede unger er suspekt. I tillegg har han opparbeida seg en mystikk rundt sin identitet som jeg synes skremmende. Hvorfor vil han ikke gi seg til kjenne hvis han har rent mel i posen? En gammel mann med sliten varebil, ville blitt arrestert hvis han stod langs veien og delte ut godteri og kosebamser til tilfeldig forbipasserende unger. Hvis derimot den samme mannen driver oppsøkende virksomhet med slede, og bryter seg inn i hjem for å være sikker på at ungene får gavene levert, da er det mer enn greit.

Det hender jo at folk er så godhjerta at de bruker all tid på å glede andre, men tanker om at han gjør dette på grunn av dårlig samvittighet, eller for å bygge tillit har streifa meg. Kan du tenke deg noe gunstigere utgangspunkt for en slask som ønsker kontakt med barn, enn at de av refleks krabber opp på fanget og forteller hva de ønsker seg? "HO HO HO, ingen ting er gratis lille venn!", "Hvis du er snill skal du få alt du ønsker deg". Det er jo ikke rart en slutter å tro på nissen, eller får selektiv hukommelse som jeg liker å kalle det.

Videre har han etablert hele produksjonen sin på Nordpolen. Det er jo svært upraktisk med tanke på transportkostnader og levekår. Jeg tror derfor det må ligge noe mer bak valget av denne lokasjonen enn et pr stunt. Teknisk sett er nordpolen hav, det er ikke noe fastland under og har derfor ingen landegrenser. Det er regler og konvensjoner som også gjelder i internasjonalt farevann, men det er lite som går på dette med arbeidsmiljø osv. Vi vet at han ikke har noe økonomisk godtgjørelse for å dele ut pakkene, og dermed ingen inntekt på dette. Derfor vil det være svært viktig å holde driftskostnadene nede på et minimum. Nordpolen er kanskje en av de få plassene i verden du kan true folk til å jobbe uten lønn, uten å havne i søkelyset til Amnesty eller lignende organisasjoner.

Det har kommet fram at Julenissen bruker Alver som arbeidskraft, det er vanskelig å skjønne hvordan han kan lure et stort antall alver til å jobbe gratis i et isøde. Det er hvertfall ikke bare å spenne på seg et par ski å traske avsted, for å komme seg vekk. Dessuten er det jo misstenkelig at ingen har sett alver på mangfoldige generasjoner andre steder i verden. Enten har han samla alle i sine produksjonslokaler og med andre ord drive med etnisk rensning, eller så prøver han å dekke over barnearbeid med å kle de i grønt.

Det har i andre sammenhenger vært diskutert hvordan han kan rekke fram til alle verdens barn på samme dag. Og jeg skal innrømme at dette er et stort ubesvart spørsmål, for selv om han følger tidssonene vil det unektelig bli veldig travelt. Her skal man tenke på at flere tusen folk i Posten, må ha flere uker på å gjøre samme jobben bare i Norge. Det kan derfor virke som det er et stort internasjonalt nettverk som står bak dette, men dette har jeg lite grunnlag for å påstå.

Og du Julenisse, hvis du leser dette, ikke tro at jeg vil nøle med å kline deg rett ned hvis du stikker det sleske gliset ditt ut av peisen min igjen!

Ole Brumm

Jeg kan ikke si at jeg er særlig begeistret for figuren Ole Brum. Det er synd at denne slasken av en diabetestrua kosebjørn skal være forbilde og rollemodell for små, lett påvirkelige unger. Hadde det vært opp til meg hadde han ikke fått plass i noen oppdragelse. Det må være mye bedre å sette fokus på Snekker Andersen eller Byggmester Bob som faktisk gjør en innsats for samfunnet.

Det er skremmende å se hvordan denne bamsen er villig til å utnytte venner og kjentfolk for å lure til seg en ny neve honning. Jeg ser klare likhetstrekk med en narkoman, som ikke har konsekvenser øverst i tankene når han sitter med labben planta godt ned i "honningkrukka" til en kamerat. Tror du for eksempel at en narkoman med abstinenser hadde klart å spare sitt siste skudd for å gi det i bursdagspresang? Det klarte ikke Ole Brum heller.

Denne bjørnen har en gang sagt "Ja takk, begge deler". Noe som fort kan oppfattes som freidig i dagliglivet, men antakeligvis ikke noe problem. Det faktum at han ikke ønsket brød, for han ville jo ikke virke frekk veier ikke til hans fordel. Jeg er vel overraska over at han i det hele tatt tenkte så langt, men det vil nok ikke gått i kategorien veloppdragen.

En skal ikke gå denne pelsdotten så nøye i sømmene, før det skinner gjennom at det er en klassisk trygdesnylter vi har med å gjøre her. Hadde han ikke vært så arbeidssky hadde det nok vært en del svartarbeid med i bildet her, men det trenger vi ikke bekymre oss for når vi har med en sakkosekk uten pågangsmot å gjøre. Poenget her er at ved å utsette unger for Ole Brumm gjentatte ganger, gir en signaler om at snuten i statskassens honningkrukke er helt grei oppførsel. Så regjeringas første grep mot trygdebølgen som skyller over landet burde være å sette 18 års grense på denne moralske søpla.

La oss så ta en kikk på vennegjengen som Ole Brumm suser rundt med hver dag:

• Tussi, et nedsnødd Esel, som er så sløvt at antakelig ikke hadde funnet rett by eller dato for et "Legalisering av hasj"-demonstrasjonstog.
• Nasse Nøff, en liten gris med paranoia. Det er jo mye som være grunnlaget for en slik personkarakter, men det har jo skjedd at folk har blitt nervevark etter en dårlig syretripp.
• Tigergutt, ADHD kjekkas med atferdsproblemer. Det som bekymrer meg litt er at han må ha hasselnøtter på morgokvisten for å roe ned "bumbinga". Dette blir ofte kalt "downer".
• Petter Sprett, nevrotisk grønnsaksdyrker med store motforestillinger mot energirik partydop, som Tigergutt kan være truende til å bruke. Skulle ikke forundre meg om han forsyner Tussi med "grønnsaker", og ser flere farger enn de fleste av oss.

Dette er altså gjengen som vår venn henger med i honningrus, hver eneste dag. En kan jo lære litt om vennskap her, men en sunn rollefigur med gode verdier ville nok aldri holdt ut lenge med denne gjengen. Dessuten kan en vel si at vennskapet ikke går så dypt, når de prøvde å miste Tigergutt i skogen. Det er å fyre opp under mobbeproblematikken en ser i skolen i dag.

Nå tror jeg ikke at det er så farlig at han bruker mye tid sammen med en liten gutt i kortbukse, men jeg føler det er feil å ikke nevne det nå i tider hvor det har stor fokus i media. 

Bortsett fra holdninger og verdier er ikke denne bjørnen en stor fare for samfunnet, og eneste måten denne late overvektige bjørnen kan bli en slagbjørn, er blokkerte blodkar i hjernen.

Morro med snø :)

Hei igjen folkens!
Jeg trappa opp på jobben etter en å ha ligge bak en nervøs sommersjåfør som forsinka koffein inntaket mitt betraktlig. Det er klart det er skummelt med nysnø, men en skulle tro at alle hadde lagt om til vinterdekk nå som vi har kommet langt inn i januar. Og hvis en ikke har sommerdekk, ser jeg ingen grunn til å kjøre ei nærsynt 90år gammal geit(hvis det var ei slik, skulle ho ikke hatt lappen lengre, men det er en annen diskusjon). Så når jeg endelig satt på plassen og venta på å våkne, gikk jeg igang med min lille nettrunde.

Det var da jeg dumpa borti dette klippet. Det er jo mye mer kreativt og underholdene enn døve snøengler!

Ha en fin dag!

Blogghysteri

Slapp helt av, det er ikke en ny runde med maskara og ammeteknikker. Dette er mer retta mot folk som har lært seg touch fordi det er vanskelig å se tastaturet over en hardstappet snusleppe. Det er helt tydelig at det er intersant med kjærlighetsbrudd og kvisekremer, men det kan jo hende at det finnes lesere som kan stå oppreist etter tre øl og ikke bryr seg så hardt om hvor frisøren deres er utdanna.

Jeg hiver meg derfor på blogghysteriet i håp om å treffe noen oppegående lesere. Og send meg gjerne noen linker til gode blogger som ikke har scrapping og omtrekte møbler som hovedtema.

Nå er jeg av den typen som trenger kruttsterk kaffe på morgokvisten, for å i det hele tatt kunne fungere litt i jobb. Jeg er ganske fornøyd med at jeg har kontor ganske så tett innpå kaffetrakteren. Likevel  bruker jeg en stor kopp, så jeg skal slippe å springe på meg mjølkesyre i løpet av formiddagen. Da er det utrolig bra å ha nettsider som Opplysningskontoret å varme opp hjernebarken med før arbeidsdagen innhenter meg og koffeinnivået krabber opp mot normalhøyder.