Ole Brumm

Jeg kan ikke si at jeg er særlig begeistret for figuren Ole Brum. Det er synd at denne slasken av en diabetestrua kosebjørn skal være forbilde og rollemodell for små, lett påvirkelige unger. Hadde det vært opp til meg hadde han ikke fått plass i noen oppdragelse. Det må være mye bedre å sette fokus på Snekker Andersen eller Byggmester Bob som faktisk gjør en innsats for samfunnet.

Det er skremmende å se hvordan denne bamsen er villig til å utnytte venner og kjentfolk for å lure til seg en ny neve honning. Jeg ser klare likhetstrekk med en narkoman, som ikke har konsekvenser øverst i tankene når han sitter med labben planta godt ned i "honningkrukka" til en kamerat. Tror du for eksempel at en narkoman med abstinenser hadde klart å spare sitt siste skudd for å gi det i bursdagspresang? Det klarte ikke Ole Brum heller.

Denne bjørnen har en gang sagt "Ja takk, begge deler". Noe som fort kan oppfattes som freidig i dagliglivet, men antakeligvis ikke noe problem. Det faktum at han ikke ønsket brød, for han ville jo ikke virke frekk veier ikke til hans fordel. Jeg er vel overraska over at han i det hele tatt tenkte så langt, men det vil nok ikke gått i kategorien veloppdragen.

En skal ikke gå denne pelsdotten så nøye i sømmene, før det skinner gjennom at det er en klassisk trygdesnylter vi har med å gjøre her. Hadde han ikke vært så arbeidssky hadde det nok vært en del svartarbeid med i bildet her, men det trenger vi ikke bekymre oss for når vi har med en sakkosekk uten pågangsmot å gjøre. Poenget her er at ved å utsette unger for Ole Brumm gjentatte ganger, gir en signaler om at snuten i statskassens honningkrukke er helt grei oppførsel. Så regjeringas første grep mot trygdebølgen som skyller over landet burde være å sette 18 års grense på denne moralske søpla.

La oss så ta en kikk på vennegjengen som Ole Brumm suser rundt med hver dag:

• Tussi, et nedsnødd Esel, som er så sløvt at antakelig ikke hadde funnet rett by eller dato for et "Legalisering av hasj"-demonstrasjonstog.
• Nasse Nøff, en liten gris med paranoia. Det er jo mye som være grunnlaget for en slik personkarakter, men det har jo skjedd at folk har blitt nervevark etter en dårlig syretripp.
• Tigergutt, ADHD kjekkas med atferdsproblemer. Det som bekymrer meg litt er at han må ha hasselnøtter på morgokvisten for å roe ned "bumbinga". Dette blir ofte kalt "downer".
• Petter Sprett, nevrotisk grønnsaksdyrker med store motforestillinger mot energirik partydop, som Tigergutt kan være truende til å bruke. Skulle ikke forundre meg om han forsyner Tussi med "grønnsaker", og ser flere farger enn de fleste av oss.

Dette er altså gjengen som vår venn henger med i honningrus, hver eneste dag. En kan jo lære litt om vennskap her, men en sunn rollefigur med gode verdier ville nok aldri holdt ut lenge med denne gjengen. Dessuten kan en vel si at vennskapet ikke går så dypt, når de prøvde å miste Tigergutt i skogen. Det er å fyre opp under mobbeproblematikken en ser i skolen i dag.

Nå tror jeg ikke at det er så farlig at han bruker mye tid sammen med en liten gutt i kortbukse, men jeg føler det er feil å ikke nevne det nå i tider hvor det har stor fokus i media. 

Bortsett fra holdninger og verdier er ikke denne bjørnen en stor fare for samfunnet, og eneste måten denne late overvektige bjørnen kan bli en slagbjørn, er blokkerte blodkar i hjernen.